onsdag 4. oktober 2017

Fallet del I

Torsdag 24.august 2017 en helt vanlig torsdag i august. Ferien er over. Så på denne helt vanlige torsdagen i august er det meldt bra vær etter kald sommer. Jeg skal på topptur til Midtiskartinden i Valnesfjord med Bente Finstad. Midtiskartinden er et fantastisk flott fjell som jeg har ønsket å toppe inn og se utsikten fra. Lekkerbisken av en fjelltopp ligger i Sjunkhatten nasjonalpark er et fantastisk område og strekker seg over tre kommuner. Fantastisk område for topptur, vandring, klatring og randonee.  


Sekken pakkes kvelden før. I sekken har jeg en ekstra ulltrøye, hansker, lue, lett varm jakke, solbriller, to matpakker, litt energi (sjokolade) og vannpose. Jeg avspaserer noen timer fra jobb og møter Bente på Tverlandet. Vi er inne på butikken og kjøper oss hver vår is kaffe som vi koser oss med og oppdaterer hverandre på siste nytt inn til Hola i Valnesfjord. Det er rundt 15 grader, men sola varmer. Jeg har på meg softshellbuksa, ulltrøye og vindstopper og buff, jeg har alltid buff på meg, Hater klissete hår i panna.

Vi starter med å gå i skogen. Skogen er det frodig, kantarellen har så vidt begynt å stikke opp. Over Tregrensa er det myr og fuktig. Vi vurderer om det er for vått på bergene da det har vært nedbør dagen før, men det ser tørt ut. Vi kommer til øverste del av Midtiskarvatnan. Der tar vi påfyll av vann og litt mat. Vi går gradvis oppover langs ryggen på Nordskarfjellet mot Midtiskartinden. Vi vurderer fjellsiden. Flere steder synes vi det for  fuktig eller for bratt. Så vi går tilbake et stykke der vi kom fra. Jeg peker ut en rute opp. Først tar vi pause i skråningen av fjellet. Vi spiser, nyter utsikt utover Midtiskaret og skravler som jenter gjør på tur. Så klyver vi.

Hærlig endelig på tur, og litt klyving. Jeg koser meg og været er bra. Bente går foran. Vi følger en smal renne. Det en del vann inne i rennen, men begge har gode sko og godt feste. Begge har gått brattere, men vi vurderer fuktigheten i underlaget et par ganger. Vi snur oss og vurderer om vi kan ta retrett visst det blir nødvendig. Lengre opp ønsker jeg å gå først. Vi må gjøre en ny vurdering. Jeg kommer opp på en stor skrå steinblokk. Her er det luftig. Jeg vet følge kartet jeg er ved det bratteste partiet opp. Men her kommer det vann ned over den passasjen vi skal over. Jeg tenker; Visst det er sleipt her må vi snu. Det er snakk om et til to steg.
Jeg tar et steg på det våte som ikke ser sleipt ut.  
Jeg mister balansen umiddelbart. Det er sleipt.  
Jeg prøver å gjenvinne kontrollen over kroppen som er i ubalanse og gripe etter noen små greiner, men faller.
Jeg faller på rygg og kroppen skyter som en prosjektil fra steinblokken jeg stod på og ut på svabergene.

Neste del kommer straks, Jeg håper du og dere vil følge meg her på bloggen. Dere må gjerne stille meg spørsmål eller legge igjen kommentarer.