fredag 6. oktober 2017

Fallet del II


….Jeg faller på rygg og kroppen skyter som en prosjektil fra steinblokken jeg stod på og ut på svabergene. Jeg faller på ryggen og i en i rasende fart nedover fjellsiden. Jeg presser albuene og kroppen mot fjellet for å prøver å bremse kroppen. Prøver å gripe tak i noe, men det er bare svaberg under meg. Registrerer ryggsekken holder hode oppe fra fjellet.

Jeg tenker mange tanker i fallet, men jeg klarer ikke dele mine tanker nå. Det er for tidlig, men tankene mine var der og de var sterke og intense. Leah min datter.
Halvveis i fallet innser jeg har ingen kontroll. Kroppen har for stor fart.

Da slipper jeg. Slapper av i kroppen. Ser over Midtiskaret over på den andre fjellsiden, himmelen er blå, med noen hvite skyer og det solskinn.
Jeg må bare ta i mot det som kommer.

Jeg faller mot rennen vi kom opp. 
Plutselig gjør kroppen et kast.
Kroppen stanser brått på en hylle. Bena henger utenfor en kanten.
Jeg hyler, et ul fra mitt innerste meg.

Bente ser meg ikke, men hører at jeg lever. Hun ringer umiddelbart etter hjelp.

Mange tanker har jeg mens jeg ligger på denne våte hyllen. Kroppen reagerer på slag og skader. jeg har tatt i mot i fallet.
Ryggen!! Intense smerter i ryggen. Redsel, bena henger utenfor kanten bare rompa ligger på hyllen. 
Løfter meg i smerter etter albuene opp og bak.Klarer å bevege bena noe, håp. 
Tar av meg sekken, men klarer ikke mer. Kroppen legger seg på sekken under meg sildrer det vann. Smerter og kulde.

Jeg er tilstede, dette har skjedd, jeg puster og er tilstede.
Jeg vet det er ikke rom for panikk eller hyperventillering da det kan jeg skade meg mer. Hyllen er ikke stor.

Sola går bak skyene og kroppen rister av kulde, sjokk og smerter. Jeg puster og er tilstede.
Sola kommer fram, kroppen slutter å riste for en stund.

Jeg hører Bente snakker i telefonen.Jeg tenker; "Hun må ikke komme hit! Bare vent der!". Jeg vet hun redd og vil ned til meg. Jeg vil ikke hun skal falle i iver til å komme ned til meg."Bare vær der" Hun ikke kan gjøre noe for meg.

Jeg ser mobilen ligger nedenfor meg i vann og pulsklokken skrått bak meg, knust. Jeg kjenner på sidelommen på låret hvor mobilen var,der er det hull. Det er hull under lommen og inntil huden. Merker da jeg ikke har undertøy eller bukse på baken det er bare hud og sår. Jeg klarer ikke å kjenne etter hvor stor hullet i buksa er eller hvor omfattende skadene er. Rompa ligger i det kalde vannet.

Da roper Bente:" Har du jakke i sekken? Få på deg jakke hvis du klarer. Du må holde deg varm. Kle på deg!"

Jeg løfter overkroppen på albuene og får tak i jakken og flytter kroppen ut av det sildrende vannet. Jeg puster og er, ingen tanker slipper til. "Minutt for minutt"
Pust. 

Halvtime tilbringer jeg på min landingsplass før jeg blir heist opp i redningshelikopteret. 

Takk for du leser min blogg og følg meg gjerne.
Min blogg skal ikke være en til skremsel for ferdsel fjellet. Dette er min historie og jeg ønsker du gjerne tar del i og min vei tillbake til fjellet.

Neste blogginnlegg vil jeg dele fra jeg og Bente kommer i helikoptret til jeg bli utskrevet av sykehuset.

Da er det helg og den skal tilbringes med familien.

God helg til dere alle 😊